EMDR Eye Movement Desensitization and Reprocessing
     
Patienterna berättar  


Slik har metoden virket på meg...

Jeg møtte opp med den innstillingen at jeg skulle være helt åpen og ærlig om både følelser, tanker og hvordan jeg selv mente at jeg reagerte på situasjoner og hva det gjorde med meg. Kaoset inni meg var ganske stort da jeg kom første gangen. Livet mitt består av en del utfordringer sett ut ifra den mennesketypen jeg er.

Jeg syntes de to timene hver uke gikk veldig fort, det gikk veldig lett å snakke om alt, og allerede fra den første gangen jeg var der, gikk jeg ut med en følelse av å ha mestret noe, lettere til sinns. Samtidig merket jeg at det tok veldig på. Jeg var ganske utkjørt en lang periode. Det var mye som hadde ligget lagret og godt gjemt som nå kom fram og ble snakket igjennom. Mens samtalen pågikk dukket det stadig opp "nye" ting som jeg følte behov for å få snakket om. Jeg ble stanset underveis og bedt om å gå dypere inn i enkelte problematikker. Dette var problemer som viste seg å sitte veldig dypt og fast i meg. På en måte ble jeg tvunget til å finne egne løsningsforslag, måter å takle problemet på, og jeg fikk ikke forlate det før dette var gjort. Etterpå følte jeg en glede over å ha klart det. Slik gikk vi igjennom en rekke bekymringer og problemer som hadde vokst seg store og uovervinnelige for meg, og hver gang kom jeg selv fram til en måte å takle det på. Denne prosessen gjorde noe med tankegangen min. En dag møtte jeg og var ganske så bekymret og oppgitt. Under samtalen skjedde det noe. Jeg kjente situasjonen ble forandret fra negativ til positiv helt av seg selv. Plutselig så jeg alt det positive, og at de vanskelige tingene faktisk var til å løse! Jeg skjønte at bekymringer ikke skulle løses på forhånd, men når de faktisk dukket opp! Og jeg følte at jeg var i stand til å klare det. Jeg merket og merker at jeg automatisk henter fram denne måten å tenke på i mange ulike situasjoner nå, for å takle ting som dukker opp både i jobb og privat sammenheng. Jeg klarer å anvende den i ulike situasjoner og det føles godt!

Som jeg innledet med, er det vanskelig å sette dette på papiret og mens jeg skriver, merker jeg også hvor vanskelig det er å fatte seg i korthet! Du får bruke det du synes det er ok. Stryk gjerne ut det du ikke synes passer.

Det har gått snart en uke siden jeg hadde siste behandling, og jeg har lyst til å si litt om hvordan det føles også. Det er ganske rart/tomt at jeg ikke skal inn igjen til tirsdag og snakke alt som har skjedd siden sist! Det er faktisk ganske brå overgang fra å ha to intensive timer i uken å kunne få snakke om det som bekymrer og gleder deg, til å ikke ha noe i det hele tatt. Men det er vel også en del av prosessen, det å kunne takle å ikke ha det. Det kjennes neste som man bryter kontakten med en god venn. En du kan snakke med om alt.

 
E.U.    
   
   
Det kan ikke bli bedre enn det...  
   

Da jeg kom til Thomas første gangen visste jeg ikke hva jeg kunne forvente, annet enn at han var veldig dyktig og drev en terapiform som for meg var ukjent.

Den beste måten jeg kan beskrive virkningen av denne form for terapi, er at under selve behandlingen dukker det opp bilder/symboler av problemet mitt i hodet. Etterhvert skjer det en forandring, og bildet endrer seg fra noe vanskelig og komplisert til en løsning å leve med.

Det at bildet endrer seg/ problemet blir løst på det mentale plan, fører til en konkret og mer håndfast løsning i "det virkelige" livet. Det høres kanskje underlig ut, men det samme har skjedde med hvert bilde/problem som blir løst på denne måten.

Et konkret eksempel er at jeg pga ulike hendelser, har hatt problemer med å reise hjemmefra og overnatte. Under behandlingen hos Thomas, dukket det opp et bilde av et tauverk viklet stramt sammen så det lignet et nett. Etterhvert klarte jeg å løsne en tauende og fikk viklet opp store deler av nettet. Til slutt besto det for det meste av løst tau og nettet var krympet
betraktelig i størrelse.

En uke senere skulle jeg reise langt nord i landet og være vekk i 4-5 dager. Vanligvis ville jeg slitt med angst, gråt og fortvilelse før en sånn tur. For første gang kunne jeg dra avgårde og bare ha en liten klump i halsen.

Jeg vet at jeg greide å gjennomføre denne turen så bra fordi bildet av nettet var endret, men hvordan det virker ..... ikke vet jeg. Og ikke spiller det noen rolle heller, det viktigste er AT det virker, spør du meg.

I ettertid har mitt liv endret seg radikalt. Jeg er mye mer glad enn før, stabilt glad og stabilt fornøyd. Energien som tidligere gitt til bekymring og angst, kan jeg nå bruke til å ha det bra med meg selv og andre. Nå er det godt å leve, og endelig har jeg fått den fred og ro som jeg i alle år har ønsket. På mange måter er det som om jeg har våknet av et langt og vondt mareritt, og inn i en ny, lys dag.

Og nettopp fordi det har vært år med uro og mørke, så blir dag så uendelig mye lysere nå. Store kontraster på kort tid. Endelig er livet mitt godt.
Fra mørket til lys.
Fra uro til fred.
Fra å overleve til å leve

Det kan ikke bli bedre enn det...

 
M.V.    
   
   
   
    Senast uppdaterat: 28 maj 2005